Tekst: Catboy
Det virker som om institusjonene okker seg over at tilliten synker blant folk i Norge. Siden hÞy tillit korrelerer med hÞy levestandard, sÄ tror de, at hvis folk bare hadde mer tillit til institusjonene, sÄ hadde det gÄtt mye bedre med landet. Men det er ikke slik det fungerer. Grunnen til at institusjonene har hatt hÞy tillit i Norge er velferdsstaten, og med dens rasering, vil borgerne oppleve tillitsbrudd etter tillitsbrudd hver gang institusjonene avviser nÞdvendig hjelp til et verdig liv. Hver gang de ignorerer rettighetene til borgerne, og bruker tvang og mistenkeliggjÞring mot de som faktisk fÄr hjelp.
Ă
rsak- og virkningspilen gÄr begge veier, men fÞrst og fremst fra statsapparatet og institusjonene ned til folket. Hvis de har tillit til oss og stoler pÄ at vi ikke er «trygdesnyltere» som prÞver Ä karre seg til mest mulig penger, legetimer, sykehusopphold, stÞnader, skattefritak osv, og faktisk hjelper folk med basisbehovene deres slik de har rett pÄ, sÄ vil institusjonene opparbeide seg tillit fra befolkningen over tid. Det er institusjonene som har begÄtt det store tillitsbruddet som er nyliberalismen, og borgerne reagerer fÞrst og fremst pÄ dette.
Men dette stikker bÄde dypere enn bÄde kapitalismen, nyliberalismen og nedbyggingen av den norske modellen. Dette handler om problemet mer hierarkier i utgangspunktet, og hvordan institusjonene er bygd opp: Hvilke folk som inntar maktposisjonene, og hvordan denne makten gjÞr dem til dÄrlige mennesker som man ikke kan stole pÄ.
Politikerforakten Ăžker i Norge, tilliten til politiet svekkes, sĂŠrlig blant skeive og andre utsatte minoritetsgrupper, som i utgangspunktet hadde lav tillit til politiet fra fĂžr av. La oss ta politiet og politikere som eksempler, siden det er de som er lettest for oss Ă„ hate, og med god grunn:
Politikere og politiet rekrutterer via selv-seleksjon fra den andelen mennesker som har et Þnske om Ä oppnÄ makt over andre mennesker. Om de Þnsker Ä bruke den makten til egen vinning eller har noble hensikter (noe som jeg tror de aller fleste har i begynnelsen), sÄ vil makt alltid korrumpere.
Denne korrumperingen skjer pÄ alle nivÄer; strukturelt ved at makt skjermer en fra konsekvenser av umoralske handlinger; psykososialt ved at man forsterker hierarkier, inn og ut-grupper og oss-mot- dem tankegang; psykologisk ved at man rettferdiggjÞr onde handlinger med gode hensikter; nevrologisk ved at makt reduserer empatisentrene i hjernen. Alle disse mekanismene er gjensidig forsterkende. Det er derfor makta mÄ hele tida utfordres og kritiseres hardt av resten av oss.
Om velferdsstaten hadde kommet tilbake for fullt, hadde kanskje dette tillitsproblemet lÞst seg over tid. Men jeg tror det er for seint til det. Nyliberalismen har infisert hjernene til omtrent samtlige sosialdemokratiske partier over hele verden. VÄr rÞd-grÞnne regjering er en vits, og krompinsene og kromprinsessene i arbeiderpartiet snakker om at vi mÄ «stÄ opp om morran», og hyller private helsetjenester.
HÄpet for oss som er lavt ned pÄ rangstigen og pÄ utsiden av maktsentrene, er Ä bygge opp lokale nettverk av gjensidig hjelp. Om det vil skje en revolusjon og vÄr levetid eller etter oss, sÄ vil slike desentraliserte sentre for motmakt vÊre grunnmuren for revolusjonen. Og hvis ikke det kommer en revolusjon, sÄ skader det ikke Ä bygge opp disse strukturene likevel, fordi vi kan hjelpe hverandre med Ä dekke basisbehovene vÄre og Þke vÄr livskvalitet og levestandard. Det er en vinn-vinn situasjon!
https://brakmakern.no/2024/10/01/utillitsamfunnet-norge/
#Aktivisme #anarkisme #samfunn #SkeivtOpprĂžr #tillit #trondheim
